Du er her

Forebygging av analinkontinens i barselperioden

Post - Partum (Etter fødsel)

Fødselsskader i form av rifter i endetarmens lukkemuskel (sfinkterskader) oppdages hos ca 2 % av alle kvinner som føder vaginalt i Norge i dag. Antall skader har vært økende siden 1960-tallet og var i 2004 over 4 %, men tiltak som er satt inn har redusert dette betydelig. Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom (KIB) ved Universitetssykehuset i Tromsø har vært aktiv i denne forbindelse. Slike sfinkterskader kan føre til store plager i form av ufrivillig lekkasje av luft, avføring og sterkt redusert livskvalitet. Det er derfor veldig viktig å følge opp de kvinnene som får sfinkterskader slik at tilstanden kan behandles.

Rutiner i forhold til primærbehandling

Det viktigste grepet etter en rift som man mistenker er en sfinkterruptur, er identifisering og riktig klassifisering (Sultan; Norderval, Dudding). For kartlegging av sfinkterruptur bør en ha validerte skjema (Pretloves 2004). Vi anbefaler pr i dag St. Marks intervju skjema.

Vi vet at det er større risiko for inkontinens etter grad 3c og 4 (Roos et al 2010).

Deretter er det essensielt at man har gode rutiner i forhold til primærbehandling og at det utføres av skolerte kirurger.  Reparasjonen skal foregå på operasjonsstua der det er tilstrekkelig lys, instrumenter og anestesi (Norderval, Fernando 2002).

Rutiner i forhold til oppfølging

I følge retningslinjene fra Royal College of Obstetricians and Gynaecologists for the management of third- and fourth-degree tears following vaginal delivery (Fernando 2002), anbefaler  man  oppfølging mellom 6 og 12 mnd. Pretlove (2004) anbefaler sterkt å ha en oppfølging allerede etter 6 uker for å kartlegge evt problem og initiere fysioterapi, medikamentell eller kirurgisk behandling. Hos KIB ved Universitetssykehuset Nord-Norge er det rutinemessig oppfølging etter 6-8 uker, 6 mnd og 12 mnd.

Konservativ behandling

Eogan 2006; Norton et al  2003, Norton 2004, Fynes 1999, Linyckj et al 2005 viser til at konservativ behandling (opplæring, livsstilsråd, bekkenbunnstrening, biofeedback) har en positive effekt på analinkontinens ved  lekkasje etter sfinkterrupturer. Det er derimot ikke entydig hvilke konservative behandlingsmodaleiter som er overordnet ift resultat.

Om konservativ behandling ikke fører frem kan injeksjonsbehandling være det neste alternative. Forskningen er gjort på pasienter med  analinkontinens, ikke spesifikk på kvinner med obstretriske sfinkterskader (Graff 2011). Sakralnerve modulering er i dag en velkjent metode for behandling av analinkontinens, men heller ikke her er det god dokumentasjon på behandlingsmetoden for denne gruppen spesifikk (Dudding 2008). 

Både Dudding 2008,  Eogan 2006 og Fernando 2002 anbefaler et tverrfaglig samarbeid rundt grupper kvinner som erfarer analinkontinens etter obstetrisk sfinkterruptur. 

Anbefalingene er utarbeidet i samarbeid med prof. Pål Øian ved Universitetssykehuset Nord-Norge